Fra søknadsbunke til maskinsiling
Forestill deg at du søker en jobb du er perfekt kvalifisert for, men blir sortert ut fordi du ikke har brukt det riktige nøkkelordet i CV-en. Dette er ikke et framtidsscenario, men en realitet for mange i dag. Algoritmer vurderer søknader på sekunder, lenge før et menneske rekker å lese dem.
Effektivitetens pris
For arbeidsgivere kan AI virke fristende, spesielt når hundrevis av søknader skal håndteres. Men når menneskelig dømmekraft settes til side, mister mange dyktige kandidater muligheten. Ikke fordi de mangler kompetanse, men fordi de ikke snakker maskinens språk.
Skjevheter som gjenskapes
Mange tror kunstig intelligens gjør rekrutteringen mer rettferdig. Virkeligheten er mer ubehagelig. Algoritmer lærer av historiske data, og kan derfor videreføre eksisterende skjevheter. Et kjent eksempel er Amazons rekrutteringsverktøy, som systematisk rangerte kvinner lavere til teknologijobber.
I Norge ser vi samme utvikling. Over en fjerdedel av statlige virksomheter bruker nå AI i HR-arbeidet – et tall som øker raskt.
Kandidatopplevelsen og arbeidsgivers omdømme
Hvordan oppleves det å bli stoppet av en maskin, uten forklaring? For mange jobbsøkere svekker dette tilliten til arbeidsgiver. Rekruttering handler ikke bare om å fylle en stilling – det er også en del av selskapets merkevare. Dårlige prosesser kan skremme bort de beste hodene.
Juridiske og etiske grenser
Lovverket er tydelig: avgjørelser av stor betydning kan ikke tas utelukkende av en algoritme. Kandidater har rett til innsyn og til å få en menneskelig vurdering, men etikken er minst like viktig: Skal vi virkelig akseptere at mennesker ikke får en sjanse fordi de mangler riktige nøkkelord?
Nye spilleregler for jobbsøkere
For de som søker jobb betyr dette at søknaden må tilpasses både mennesker og maskiner. Nøkkelord fra utlysningen bør brukes i både CV og søknad, resultater må vises med tall eller konkrete eksempler, og informasjonen må stemme overens på tvers av dokumenter og profiler – fra LinkedIn til vedlegg. Det kan føles fremmed, men det er den nye virkeligheten.
Arbeidsgiverens ansvar
Til syvende og sist er det arbeidsgiver som bærer ansvaret. Kloke arbeidsgivere bruker algoritmer som støtte, men lar mennesker ta de endelige avgjørelsene. De er åpne om hvordan teknologien brukes – og gir kandidatene reell tilbakemelding.
Et arbeidsliv vi må velge
Vi står ved et veiskille. AI kan gjøre gode prosesser bedre, men dårlige prosesser verre. Skal vi bruke teknologien som støtte for bedre beslutninger eller la den bli en barriere som hindrer mennesker fra å vise sitt potensial? Til syvende og sist er rekruttering ikke et spørsmål om nøkkelord i en CV, men om mennesker. Og det er et valg vi må ta sammen.
Er du nysgjerrig på hvordan AI påvirker rekruttering – og hva det betyr for din virksomhet? Ta kontakt med Keystones for en uforpliktende prat om hvordan vi kan hjelpe deg med å kombinere teknologi og menneskelig innsikt i rekrutteringsprosesser.